Nevrokirurgene flyttet fra en nedlagt frisørsalong i kjelleren på høyblokka til 60 kvm store operasjonsstuer med det aller siste i høyteknologisk utstyr.
Nevrosenteret var det siste bygget i fase én som ble tatt i bruk.
Det er også det bygget som blir ansett som det desidert mest vellykkede av de tre byggene. Og det er ikke uten grunn:
Nevrosenteret er det senteret som til nå har fått best mulighet for å fungere som ett selvstendig senter – i tråd med tankegangen bak den opprinnelige sentermodellen. Likevel har man heller ikke her råd til å drive slik det var tenkt. På ubekvem tid har de ikke tilgang på røntgentjenester – og de sliter også med for dårlig tilgang på anestesipersonell. I nærmeste framtid
vil det også bli avgjort hvorvidt nevrokirurgene må operere på akuttsenteret på ubekvem tid. Det vil i tilfelle ikke skje uten motstand. Klinikksjef Geirmund Unsgård kaller det «en uakseptabel løsning.»
For mange ansatte har flyttingen til nevro likevel vært en opptur.
- Vi hadde flaks – vi var senter nummer tre. Vi slapp billigere fra det, konstaterer klinikksjef Mette Bratt for øye, øre, nese, hals og kjeve.
- Jeg er stolt av å jobbe i nevrosenteret. Etter min mening er det også det vakreste bygget. Jeg liker arkitektenes løsninger, smiler Mette Bratt og oppsummerer det hun mener er suksesskriteriene:
- God planlegging, funksjonalitet i bygget, flaks og tilpasningsdyktighet
Les resten av artikkelen i linken øverst